Otteröen, Grebbestad og hytta i Sandebukta

Fra Tjuvsund fikk vi nok en flott
seilas, og vi forsøkte å finne havn i Fjällbacka med det gikk ikke så bra. Havnen var overfylt så vi seilte videre og slapp ankeret i bukta ved Otteröen. Her var det som vanlig lunt.


Dagen etter seilte vi til Grebbestad hvor Leviro lå, og inviterte til ledig skuteside.
Berit og Tore Hem ankom Grebbestad dagen etter, og fortøyde til vår skuteside. Det ble en hyggelig samling i Travelling Macs cocpit denne kvelden.
Dagen etter, onsdag seilte vi hjemover med kurs for hytta vår i Sandebukta. Det ble en del seiling men motoren måtte også jobbe litt pga manglende vind. Det er 65 nautiske mil fra Grebbestad til Sande, og turen tok ca 11 timer.

Fantastisk seilas fra Marstrand til Tjuvsund

Vi fikk en fantastisk seilas oppover i den indre leden.
Mellom svaberg og idylliske plasser i den svenske skjærgården. Forbi Orust og Tjörn - og til slutt ut ved Gullholmen for å få en flott lens i sol og frisk bris - og til tider med liten kuling.






Vi seilte kun med den nye genoaen - det besto sin prøve med glans! Kjempegøy!
Ankeret kastet vi igjen i Tjuvsund.

Marstrand

Fra Skagen satte vi kurs for Marstrand. Denne veien er det medstrøm, og med en flott sørøstlig vind hadde vi kryss mot Marstrand - men stort sett uten å måtte slå. En liten stund hadde vi slør og kom opp i 9,9 knop! :D






I Marstrand fikk vi plass på Koön, ved det gamle Värvet som nå har blitt et flott boligområde.


Marstrand er et yndet feriested med yrende båtliv. Byen kalles seilsportens Mekka, og hvert år arrangeres det nasjonale og internasjonale mesterskap her.

Marstrand består av to øyer, Marstrandsön og Koön. Byen ble grunnlagt av den norske kongen Haakon Haakonsson, og byens bebyggelse består i hovedsak av store trebygninger. Kirken i Marstrand, som antas å være fra 1200-tallet, er den eneste gjenværende bygning fra middelalderen. Opprinnelig tilhørte den et fransiskanerkloster. Ruinene av klosteret, som ble revet i 1532, står her fortsatt.

Ved siden av fiske, var Marstrand også en viktig svensk marineby, der den lå godt beskyttet av Carlstens fästning. Denne festningen ble bygget da Marstrand ble svensk i 1658. To ganger har festningen blitt erobret, henholdsvis av den norske/danske stattholder Gyldenløve, og av den norske admiral Tordenskiold. Men begge ganger ble byen gitt tilbake til Sverige igjen.

Carlstens fästning er den største severdigheten i Marstrand. Den ligger på Marstrandsöns høyeste topp og troner over byen. Festningen er et sikkert sjømerke, og du kan se den helt fra Måseskär. Marstrand Rådhus som er fra 1644, er det eldste steinhuset i Bohuslän.

Skagen - Danmark

Fra Fiskebäckskil seilte vi over til Danmark og Skagen. Den veien er det mye motstrøm, og vi fikk lett bris midt i mot. Så det ble kryssing mot både vind og strøm, og etter hvert døde vinden helt ut også - så da måtte vi ta Jerngenoaen i bruk. 10,5 time brukte vi på overfarten.


Helt på slutten heiste Leviro seilene igjen - de var flotte å se i solnedgangen.

I Skagen lå vi i tre hele døgn, leide sykler og dro bl.a. til Gamle Skagen som ligger ut mot Skagerak i vest, Den Tilsannede Kirke og til Grenen - det ytterste punktet av Danmark mot nord

Fiskebäckskil - Lyckans Slip og nytt seil

Fra Tjuvsund seilte vi noen få nautiske mil til idylliske Fiskebäckskil. Fantastisk greit å komme hit; du blir møtt av en havnekaptein i gummebåt som tildeler plass.
Vi, og Leviro måtte ligge på utsiden av en av de faste båtene i havna, men det fungerte helt greit.
Vi lå i Fiskebäckskil i et par dager og ventet, for her skulle seilmakeren fra Quantum Sail/ Seilloftet i Drøbak komme med ny genoa. Ettersom han skulle tilbake til Drøbak mønstret Nathalie og Cecilie av har og satt på med seilmakeren hjem. Dagen før dette kom Therese og Jonas en tur på besøk.

Sør for Lysekil og nord på Skaftölandet ligger Fiskebäckskil. Dette er et gammelt skutesamfunn som nå har blitt et sommerparadis. Når du nærmer deg Fiskebäckskil fra Lysekil, ser du fort hvordan den lyse bebyggelsen tegner seg mot de grå fjellene i bakgrunn. Bak sjøbodene i vannkanten ligger de fine hvitmalte og godt bevarte kapteinshusene. Dette er egentlig to tettsteder. På begge sider av kilen klatrer husene opp bak de bohuslänske svabergene. På den østre siden av innløpet ligger Östersidan hvor det finnes flere fastboende vinterstid enn i selve Fiskebäckskil.

Gjennom bebyggelsen kan vi lese Fiskebäckskils historie. Grovt sett kan vi dele bebyggelsen inn i tre ulike epoker: Den eldste delen lengst nede mot vannet stammer fra fiskeperioden. Den mellomste perioden er hus som ligger bak husene fra den første perioden, og stammer fra skipsfarts- og badestedsperioden på 1800-tallet. Høyest oppe i åsen ligger den tredje epoken med hus. Det er fritidshusbebyggelse fra 1900-tallet.

Tjuvsund ved Lysekil

Tjuvsund ligger på sydøst-siden av Gullmarsfjorden, på motsatt side i forhold til Lysekil. Vi skulle egentlig kaste anker i den lille pollen, men det var ikke så gunstig med den friske vestavinden. Pollen er mer i le når det blåser fra syd, og sydøst.

Derfor fortøyde vi med baugen i land rett på utsiden av den innerste pollen, med anker ut akter. Så fortøyde Leviro til oss med sitt anker godt ut fra land. Utradisjonell, men god fortøyning i dette tilfellet.

Smögen

I Smögen fikk vi og Leviro plass i "New Port", longside ytterst i havna. Det ble litt urolig på grunn av stor sjø på utsiden. Men det ble en hyggelig tur i den lille byen, men en øl på brygga i solnedgang
Smögen ligger ut mot havet i Sotenäs kommune, og byen er et yndet turistmål. Hvert år kommer det tusenvis av turister til Smögen, og det kan være litt av en utfordring å finne ledig havneplass i de mest hektiske sommerukene. Men Smögen er absolutt verdt et besøk! Kaiområdet og bryggepromenaden Smögenbryggan bør oppleves. Her ligger rødmalte sjøboder tett i tett omgjort til spennende butikker og restauranter. Fiskeauksjonen i Smögen som er fra 1919, er et av de få gjenstående fiske-torg i Bohuslän. Auksjonen er viden kjent for sine reker.

Byen har antagelig fått navnet Smögen fordi den ligger som er naturlig havn i smuget mellom Smögenön og Kleven. Sundet ligger som en øst-vestlig sprekk i berget. De som bosatte seg i Smögen, måtte gjøre det på havets vilkår. Allerede på midten av 1500-tallet var det mange som bodde her. Rundt 1600 innbyggere som hadde fiske og litt jordbruk som hovednæringsvei. Da sildeperioden slo til for fullt på 1800-tallet, vokste befolkningen raskt, og sildemagasinet bygdes på Smögenbryggan.

I 1900 bygde de Smögens Havsbad, og badegjestene ble den nye inntektskilden. Husene i Gamle Smögen er i dag oppkjøpt som fritidsboliger, mens lokalbefolkningen bor i det nyere området inntil Smögenbroen. Da Smögenbroen var ferdig i 1979, fikk Smögen flere fastboende. Kommunikasjonen med omverdenen ble lettere.

Hvis du tar en tur i den idylliske Gamle Smögen, kan du gå på smale sementerte stier som svinger seg fram mellom husene og over fjellhyllene. Noen deler av bebyggelsen har nå fått et innebygd kvartal, fordi sommergjestene har anlagt hager og bakgårder. Tidligere beveget man seg helt fritt mellom husene.

Hamborgsund og Sotenkanalen

På vei mot Smögen hadde vi en flott seilas gjennom Hamburgsund og Sotenkanalen

Hamburgsund er et populært feriested, og dette er først og fremst et servicested for kystsamfunnet. De fleste av butikkene og tilbudene ligger rundt fergekaien. Herifra kan du ta guidede båtturer til Fjellbäcka. Da får du både interessante og morsomme historier fra denne nydelige skjærgården. Du kan også ta linjefergen over til den idylliske Hamburgö.

Sotenkanalen: Utenfor Sotenäset ligger havet åpent og nakent, og området rundt var fryktet av de fleste sjøfarere som Sveriges farligste farvann. I 1930 bestemte derfor Riksdagen i Sverige å bygge en kanal over Sotenäset. 400 av Bohusläns 8000 arbeidsløse steinhoggere fikk i de påfølgende 4 årene arbeid for noen kroner om dagen. Med treplanker og jernspett demmet de opp området og tømte det for vann.

56 000 kubikkmeter med fjell ble sprengt vekk, og en million kubikkmeter leire, gjørme og sand ble mudret bort.

Otteröen

Fra Grebbestad seilte vi sørover til Otteröen. Vi hadde behov for å komme "ut i skjæra", og Otteröen er en flott svaiplass ikke langt fra Fjellbäcka.

Otterön ligger sørvest for Grebbestad, og er den største øya i dette skjærgårdsområdet. Øya har en mektig natur med vakker løvskog og en rik flora med sjeldne blomster. Det vokser orkidéer i den meget kalkholdige jorda. Andre spennende blomster som du kan finne her, er bl.a. «Jomfru Maria Nøkleblom», brudespirer og honningblomster. Det er også rester etter gamle steinbrudd på øya.

Øya er først og fremst en sommerøy, men det bor fortsatt noen få fastboende her.

Så kom Leviro

Leviro kom til Grebbestad lørdag ettermiddag. Det ble en hyggelig samling ombord i cocpiten der, etter hvert under tak da det begynte å regne.

















Søndag morgen råder stillheten i havna.

Grebbestad

Så satte vi kursen mot Grebbestad. I svak vind og gnistrende sol seilte vi forbi nakne holmer og skjær, og over "Gula Humpen". Vi fortøyde midt i smørøyet, og gikk ut og fikk oss en god lunsj og et glass øl.

Trossö - Lindö - Kalvö

Kalvön ligger rett vest for Havstenssund. Øya henger sammen med Trossö i sør og Lindön i nord. På sørsiden av øya og vendt ut mot havet ligger den lille og koselige fiske- og småbåthavnen Kalvö. Rundt 1900 bodde det nærmere 100 innbyggere fast på Kalvön. De livnærte seg på jordbruk og fiske. Det var til og med skole og butikker her fram til 1950. Den gamle fiskehavnen og en del bygninger i området er av kulturhistorisk interesse

Det går en gjengrodd vei over øyene. Veien er et resultat av 1930 årenes nødsarbeid; akkurat som Sotekanalen og arbeidene ved Malö strömmar. En tur på veien anbefales på det varmeste. Lengst i sør ser du over til Havstenssund, lengst i nord mot Resö.